Historisk tilbakeblikk på HMS

I noen sammenhenger måtte soldatene selv stå for egen sikkerhet og egne sikkerhetstiltak, mens i andre sammenhenger sto hærlederen eller staten for aktuell sikkerhetsutrustning.

Gjennom historien ser man og at det er i forbindelse med krigsutøvelse og i andre militære sammenhenger at personlig sikkerhet har fått tillagt fokus. Det var jo soldatene som ville hjelpe en krigsherre eller hærleder til seier, makt og rikdom. Han var med andre ord interessert i å holde liv i flest mulig av sine kjempende menn.

Under og etter industrialiseringen fikk vi noen bedriftsledere som så verdi i å ivareta en viss standard på arbeidsmiljøet og fritiden for sine arbeidere. I historielitteraturen refereres disse til som menneskevenner eller filantroper. Ivaretakelse av arbeidernes interesser skjedde da etter subjektive verdier og normer, snarere enn formell regulering gjennom lover og avtaler.

De første målrettede aktiviteter som sikret bedre arbeidsmiljøforhold, kom som følge av Taylorismen. Dette var imidlertid ikke tiltak som ble iverksatt for å sikre arbeidstakernes helse og sikkerhet, men for å øke produksjonsevnen. Resultatet av produksionsstimulerende tiltak førte mange tilfeller til bedring av arbeidsmiljøforhold, eksempelvis gjennom bedre tilpasninger i menneske-maskin grensesnittet.

Tidligere stadier av arbeid med helse og sikkerhetstiltak var preget av teknologiske perspektiver og realfaglig tenking, Dette ser ut dl å ha vært tilfellet helt opp mot slutten av andre verdenskrig. De mykere verdier som hensynstakende til menneskets psykologiske kapasitet og evner, emosjonelle forhold mv. kom først inn i andre halvdel av forrige århundre (1900-tallet), Her ser det og ut til at det var teknologiutviklingen som brakte HMS-feltet videre. Spesiell innvirkning her hadde romfartskappløpet og det arbeidet NASA gjorde for å innhente Sovjetunionens forsprang

Systematisk regulering av sikkerhet innenfor del jevne yrkeslivet er imidlertid en forholdsvis ny ting, og vi skal ikke mange tiårene tilbake i tid for å finne innføringen av den systematiske reguleringen av arbeidslivet. Denne reguleringen har i løpet av en kort tidsperiode vært gjennom flere ulike faser, med stadige korrigeringer og til føyninger for å holde tritt med den samfunnsmessige og teknologiske utviklingen.

I løpet av de siste hundre årene har den vestlige verden vært gjennom en voldsom samfunnsmessig og teknologisk utvikling. En utvikling som ser IA til å akselerere, og bringe nye og mer komplekse strukturer inn i vår hverdag, Vi bar gått fra enkle oversiktlige forhold med klart sansbare farer, til komplekse og uoversiktlige systemer med nye ikke sansbare farer? Videre vil man lett kunne tenke seg at denne voldsomme utviklingen i stor grad har ført til - og vil fortsette å føre til - fremmedgjøring av arbeidstakere overfor sine arbeidsgivere og arbeidsoppgaver. Nærhet er erstattet med avstand, enkelthet er erstattet med kompleksitet og sansbare farer er erstattet med ikke sansbare farer.


Tids-periode Viktig hendelse med tanke på HMS Samfunnsstruktur og teknologi

Jordbruk, fiske og håndverk. All makt hos 'herren".
Nærhet til arbeidsgiver og arbeidsoppgaver.
Enkle og oversiktlige systemer. Risikoforhold
Kjente og sansbare farer. Den enkelte var selv
Ansvarlig for å ivareta egen helse og sikkerhet.

Industrisamfunnet 1956
Arbeidervernloven - fokus på fysisk risiko Industrialisering. Nye og mer komplekse arbeidsorganisasjoner. Ny og mer kompleks teknologi. All makt hos industrieieren". Manglende vilje (7) til å tenke sikkerhet. Fokus på produksjon og effektivitet. Individet har liten eller ingen betydning.
Bevegelse fra nærhet ti avstand i organisering og arbeidsutførelse. Nye farer følger ny utvikling. I stor grad fortsatt sansbare og lokale farer. Risikoreduksjon gjennom lovverk.

Informasjonssamfunnet 1977

Arbeidsmiljøloven 1991: IK-forskriften (revidert utgave i 1997). Akselererende teknologi og samfunnsutvikling. Komplekse systemer. økende grad av fremmedgjøring, både teknologisk og samfunnsmessig. I stor grad bedring av fysiske risikoforhold på arbeidsplassen. Tøffere psykososialt arbeidsliv. Dreining fra lokal til kollektiv risiko. Nye og utydelige faremomenter.
Sterkere lovregulering av arbeidslivet.
Risikosamfunnet Forsøk på forenkling av offentlig struktur i Norge. Forsøk på forenkling og presisering i lovverk.
Samordning av tilsynsaktiviteter.

2006: Arbeidsmiljøloven(ny utgave)

Endring i samfunnsforhold. Forsøk på forening av finansstrukturer (i Norge). Globalisering av arbeidsgiverforhold (øket kompleksitet). Manglende forståelse for lokale forhold. Sterk teknologiutvikling. Ytterligere fremmedgjøring. Overgang fra kollektive til globale faremomenter. Stor grad av ikke sansbare faremomenter.




Helse, Miljø og Sikkerhet

Generelt om Helse, Miljø og Sikkerhet

Hvem gjelder HMS-forskriften for?

HMS-forskriften gjelder for all virksomhet som omfattes av bestemte lover som behandler ulike helse-, miljø- eller sikkerhetshensyn. Du kan gå ut fra at den gjelder for deres bedrift, så sant dere produserer, selger eller tilbyr varer og tjenester. Først og fremst er internkontroll arbeidsgiverens ansvar, men alle ansatte har både rettigheter og plikter i forbindelse med HMS-arbeidet.

Verneombud

I henhold til arbeidsmiljølovens § 6-1 skal det være verneombud i alle be­drifter. I bedrifter med mindre enn 10 ansatte kan det inngås avtale om andre ordninger. Verneombudet er ar­beidstakernes representant i arbeids-miljøspørsmål, og skal velges blant de ansatte. Når en ansatt opptrer som verneombud, skal han eller hun utføre de oppgaver som i loven er bestemt for denne rollen. Arbeidsgiver kan ikke instruere et verneombud i utøvelsen av verneombudsoppgavene.

Be­driftshelsetjeneste

Bedriftshelsetjenesten skal bestå av fagpersonale, og har til oppgave ”å bistå arbeidsgiver og arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg i deres arbeid for å skape sunne og trygge arbeidsforhold”.

Tillitsvalgte

Arbeidsmiljøloven gir tillitsvalgte mange oppgaver. Oppgavene er ho­vedsakelig knyttet til andre felt enn HMS-området, for eksempel spørs­mål knyttet til arbeidstid, oppsigelser, større omorganiseringer, endringer, virksomhetsoverdragelser osv.

Arbeidsmiljølovens krav til systematisk HMS-arbeid:

For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeids­giver sørge for at det utføres systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksom­heten. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeids­takerne og deres tillitsvalgte.

Arbeidsmiljøutvalg

I bedrifter med mer enn 50 ansatte skal det være AMU, men også bedrifter med færre ansatte kan ha AMU

HMS politikk og HMS mål

Når man reiser rundt i ulike opplever man ulike måter å definere HMS (HMS filosofi, HMS visjon )

Generelt kan man si at bedriftens HMS politikk er den overordnede ledestjernen de skal strekke seg mot. En slik politikk er ikke et mål som skal oppnås, men noe man hele tiden skal strekke seg etter. Det er stjerna man navigerer etter. Dermed blir en bedrifts HMS politikk ofte noe statisk, som vedvarer over lengre perioder.

Internkontrollforskriften

Forskrift om systematisk helse miljø og sikkerhetsarbeid ble fastsatt ved kongelig resolusjon 06.12.1996 med ikrafttredelse 01.01.1997
Forskriften er en samleforskrift for de Norske HMS lovene

Historisk tilbakeblikk på HMS

"Alt var bedre før". historisk tilbakeblikk
Personlig sikkerhet er ikke i seg selv noe nytt fenomen. Dette er noe vi kjenner til langt tilbake i menneskets historie. Spesielt i forbindelse med krigstjenester. Bruk av skjold, metallkleder, brynjer, polstret tøy, hjelm og annet var tiltak for å redusere egen risiko for skade og død på slagmarkenus på systematisk HMS-arbeid i virksomhetene.

Hva er HMS

HMS er en forkortelse for helse, miljø og sikkerhet.
HMS er et begrep som de fleste i arbeidslivet har et forhold til (eller burde ha et forhold til). Et økende antall arbeidsgivere blir opptatt av et aktivt HMS-arbeidet som verktøy for å sikre god drift og et godt resultat.

Kontakt oss

Online Group AS